Sjef i oljefondet, Nicolai Tangen, stiller krav til selskaper som driver med kunstig intelligens (AI). Tangen mener riktignok at mulighetene med AI er enorme, men at teknologien også innebærer risiko. Han krever derfor åpenhet og risikohåndtering av selskapene som jobber med kunstig intelligens.
Oljefondet lister opp tre krav
I en kronikk i DN lister Tangen opp tre krav som oljefondet stiller til selskaper som jobber med AI. Han forklarer at teknologiaksjene oljefondet eier, må utvikle og bruke AI på en måte som fremmer ansvarlig vekst og innovasjon.
For oljefondet er det essensielt at styrene i selskapene er kompetente, slik at verdiskapningen ved bruk av kunstig intelligens er riktig balansert med risikostyring.
– En tydelig tone fra toppen er avgjørende for å bygge kultur for ansvarlig AI internt i selskapene, skriver Tangen.
Oljefondets andre krav handler om åpenhet. AI-selskapene må kunne forklare til omverden hvilke systemer de bruker og utvikler, noe som ikke akkurat har vært tilfellet så langt. For teknologikjempene er det nemlig oppfattet som å gi fra seg et konkurransefortrinn, dersom de avslører egne systemer.
Tangens tredje og siste krav er at selskapene må ha robuste prosesser for å identifisere og håndtere risiko knyttet til teknologien. Selv med gode interne prosesser mener Tangen at det i tillegg er viktig med statlig regulering.
Har tidligere bedt om regulering
Oljefondets sjef virker å ha klokketro på kunstig intelligens. Ifølge Reuters har Tangen sagt at “selskaper som ikke engasjerer seg i teknologien, diskvalifiserer seg selv som komplette idioter”.
Han mener likevel at det må brukes med varsomhet, og har tidligere tatt til orde for å regulere AI. I april, i et intervju med Financial Times, forklarte Tangen “at statlig regulering vil sette klare etiske retningslinjer”, og påpekte samtidig at reguleringen er mangelfull.
En regulering ser imidlertid ut til å være på trappene. EU har siden starten av sommeren drevet med utformingen av det som trolig blir den første AI-loven. Denne er kjent som “The Artificial Intelligence Act”.
Som en del av EUs digitale strategi ønsker unionen å regulere kunstig intelligens for å sikre bedre forhold for utvikling og bruk av teknologien. EU-kommisjonen foreslo å utforme et felles regelverk allerede i 2021, men det er først i år at den endelige utformingen har begynt. Målet til kommisjonen er å komme til enighet innen utgangen av 2023.
Oljefondet er tungt investert i AI
Tangen og Oljefondet virker som nevnt å ha tro på den innovative teknologien, noe som virkelig tydeliggjøres gjennom deres investeringer. Hele 11 prosent av fondets investeringer er i teknologiaksjer, kommer det frem i deres halvårsrapport. Mange av disse kan relateres til nettopp AI.
Tar man en titt på Oljefondets fem største investeringer, finner man aksjeselskapene Apple, Microsoft, Alphabet (Google), Amazon og Nvidia. Felles for disse, foruten at de er amerikanske aksjer, er at de kan knyttes til kunstig intelligens.
Har tjent godt på AI-bølgen
Apple, som er verdens største selskap målt i markedsverdi, har brukt teknologien lenge og da på flere vis. Blant annet gjennom den velkjente pratetjenesten “Siri”. Selskapet vurderer i tillegg å utvikle en egen chatbot, tilsvarende som ChatGPT, Bing og Bard.
Microsoft er på sin side største eier i OpenAI, selskapet bak den mye omtalte samtaleroboten ChatGPT. Flere av selskapets produkter har også integrert teknologien i sine systemer. Det som imidlertid er selskapet som har profitert mest på AI i år, er Nvidia.
Halvlederprodusenten har tjent rått på å selge databrikker som brukes til å utvikle AI-systemer. Det at Nvidia utvikler databrikker som er helt nødvendige for at teknologien skal fungere, gjør at selskapet er ansett som “verdensledende innenfor kunstig intelligens”.
Nicolai Tangen har også latt seg begeistre av halvlederprodusenten. I april gjestet Nvidia-sjef Jensen Huang oljefondets podcast, der Tangen avsluttet podcasten med følgende utsagn:
– Når vi ser tilbake på denne tiden om 20-30 år kan det hende at du var den personen som forandret verden mest.
Oljefondet har for øvrig en rapportert markedsverdi på 15,329 milliarder kroner, hvor en stor del kommer fra investeringer i nettopp AI-aksjer.