Etter den globale pandemien som rystet verden, har spørsmålet om bedriftene har kommet seg tilbake på beina blitt en sentral diskusjon.
Når COVID-19 brøt ut opplevde bedrifter verden over en nedgang i aktivitet, lavere inntekter og nedbemanninger. Pandemien fikk store økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Mens mange næringer ble kraftig berørt, utviklet andre næringer seg og tilpasset seg hybrid-arbeid i større grad.
Pandemiens økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser
Ifølge NHOs sjeføkonom Øystein Dørum som satt i Koronautvalget, gikk Norge gjennom det største økonomiske sjokket i moderne tid og landet på beina. Koronautvalget fikk i oppdrag å evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien, og i tillegg evaluere omikronhåndteringen.
Pandemihåndterings-rapporten fra Koronautvalget belyser hvordan koronapandemien og de pålagte smitteverntiltakene forårsaket den mest alvorlige økonomiske nedgangen i Norge siden andre verdenskrig. Spesielt i periodene med intens smittespredning og strenge restriksjoner, ble markert av kraftig økonomisk nedgang som påvirket samfunnet betydelig.
Figuren nedenfor viser at tjenestenæringene i større grad ble rammet av smitteverntiltakene enn vareproduksjonen. Næringer i denne sektoren, som service, kultur og tjenester, ble rammet av adferdsendringer og smitteutbrudd.
Nedgangen i aktivitet var størst våren 2020
Årsakene til nedgangen i offentlig tjenester var flere, inkludert redusert aktivitet innen helsesektoren og stenging av skoler og barnehager. Helsetjenestens aktivitet ble påvirket av smitteverntiltak, kansellerte avtaler fra pasienter og lavere drift for å skape kapasitet for eventuelle koronapasienter.
Spesielt berørte næringer
Pandemien traff hardest innenfor noen spesifikke næringer, nemlig overnattings- og serveringsbransjen, kultur, underholdning samt annen tjenesteyting, transport og forretningsrelaterte tjenester. Disse sektorene opplevde betydelige endringer, men i løpet av 2020 begynte flere deler av næringslivet å komme seg noe.
Samlet sett utgjorde næringene i figur 4.4 i underkant av ti prosent av BNP for fastlands-Norge i 2019. Før pandemien var forretningsmessig tjenesteyting den største blant dem, med omtrent tre prosent. Dette inkluderer tjenester som arbeidskrafttjenester, tjenester knyttet til eiendom som vaktmester, rengjøring og utleie- og leasingvirksomhet. Problemer som reiserestriksjoner og nedgang i andre næringer, som bygg- og anleggsbransjen og industrien, skapte store vanskeligheter for bedrifter i disse sektorene.
Transportnæringene, som inkluderer jernbane, lufttransport, kollektivtrafikk og innenriks sjøfart, opplevde en kraftig nedgang i aktivitet i 2020 og 2021, som fortsatte å være lave gjennom 2022. Spesielt passasjertransport med fly har ikke kommet tilbake til nivået før pandemien.
Overnattings- og serveringsvirksomhet så en nedgang på over 70 prosent i aktivitetsnivået i løpet av våren 2020. Gjennom den første halvdelen av 2021 var aktiviteten under halvparten av det som var før pandemien. Etter en vekstperiode fra sommeren 2021 på grunn av lettelser i smitteverntiltak, falt aktiviteten igjen da nye tiltak ble innført mot slutten av 2021. Aktivitetsnivået steg igjen i februar 2022 da tiltakene løsnet.
Kultur og underholdning og annen tjenesteyting fulgte det samme mønstret som overnatting og servering. I april 2020 var aktiviteten innen kultur, underholdning og annen tjenesteyting 60 prosent lavere enn før pandemien, mens den i april 2021 var omtrent 35 prosent lavere.
Bedrifter omstilte seg og noen opplevde vekst
I koronapandemien var det flere bedrifter som klarte å omstille seg til å benytte hjemmekontor, slik at ansatte kunne jobbe hjemmefra. På grunn av denne omstillingen opplevde noen bedrifter vekst under pandemien.
Ifølge sjefsforsker ved SINTEF, Nils Brede Moe, er hjemmekontor noe som er kommet for å bli. SINTEF Digital har utført forskning ved bruk av dybdeintervjuer og kvantitative spørreundersøkelser som viser til at produktiviteten øker ved benyttelse av hjemmekontor. Nils Brede Moe mener også at det finnes flere praktiske fordeler ved hybridkontoret, som økt fleksibilitet, kortere avbrudd, mindre støy og mindre pendling.
Selv om de fleste næringer opplevde nedgang under pandemien, var det noen bransjer som opplevde vekst. Bransjene som vokste mest i 2021 var eiendomsbransjen, vitenskaps- og teknologibransjen, netthandel og hjemlevering av varer.
Les også:
Har bedriftene kommet seg på beina igjen?
Noen bedrifter har klart å komme seg helt på beina igjen etter pandemien. Dette inkluderer spesielt bedrifter innen teknologi, netthandel og telekommunikasjon, som opplever økt etterspørsel på grunn av endrede forbruksmønstre og økt behov for digitale tjenester. For disse bransjene førte pandemien i noen tilfeller til økonomisk vekst.
Flere sektorer viste bemerkelsesverdige evner til å tilpasse seg under pandemien, ved å benytte remote work og innovative strategier for å navigere usikkerheten. Noen bedrifter klarte å komme seg tilbake på beina relativt raskt, mens noen bedrifter sliter fortsatt med ettervirkninger av krisen. Steder som har hatt effektiv pandemihåndtering og solide støttesystemer har opplevd en jevnere oppblomstring av bedrifter.
Mens mange bedrifter har klart å omstille seg til den nye normalen, opplever fortsatt andre bedrifter utfordringer. Veien fremover innebærer å fremme innovasjon, smidighet og strategisk planlegging for ikke bare å komme seg igjen, men også for videre utvikling.